Oppdatert 07.09.2022.

ME-symptomer kan forårsakes av en kombinasjon av andre sykdommer. Derfor er det ikke lett å konkludere med ME-diagnosen.

At mange symptomer endrer seg over tid, gjør det ikke lettere. Ofte trengs det måneder til år før legen kan konkludere. Denne prosessen kalles å stille en differensialdiagnose. Dessverre er det en del leger som ikke legger særlig mye arbeid i å oppdage andre sykdommer som kan forklare pasientens ME-symptomer – og ofte behandles.

Her nevnes noen sykdommer/tilstander som kan ha overlappende symptomer med ME/CFS.

Fortsett å lese Sykdommer som kan gi ME-lignende symptomer →

Oppdatert 28.11.2022.

Dysautonomi eller autonom dysfunksjon er en tilstand der det autonome nervesystemet av ulike grunner ikke fungerer som det skal.

Da påvirkes funksjonen til de fleste av kroppens organer. Symptomene kan variere mye fra person til person, men det er ganske vanlig med svimmelhet, dårlig regulering av kroppstemperatur, ortostatisk intoleranse, dårlig regulering av blodtrykk, og mye annet.

De fleste ME-pasienter har symptomer på dysautonomi. Enkelte forskere tror det er  dysautonomi som er årsak til de fleste ME-symptomene. Fortsett å lese Dysautonomi (autonom dysfunksjon) →

Oppdatert 23.07.2022.

Vi har ikke viljekontroll over det autonome nervesystemet. Det går på autopilot og styrer grunnleggende overlevelsesfunksjoner.

Vanligvis styes det autonome nervesystemet av våre følelser / sinnsstemninger. F.eks. er frykt en sterk trigger for aktivering av systemet. Men det kan også være feilfungerende kroppslige mekanismer som aktiverer systemet mer enn normalt, noe som ser ut til å kanskje kunne være tilfellet for mange ME-syke. Fortsett å lese Det autonome nervesystem (ikke-viljestyrt) →

Oppdatert 26.07.2022.

Hjernestammen er bindeledd mellom hjerne og ryggmarg. Og alle sansesignaler går via hjernestammen på vei til hjernen.

Hjernestammen styrer livsviktige funksjoner, f.eks. pusting, hjerteaktivitet og blodsirkulasjon. Den har også innvirkning på balanse og andre ting. Dette gjør den ved å styre mye av aktiviteten i det autonome nervesystem og dermed påvirke organenes funksjon.

Mange ME-rammede har problemer med regulering av mange kroppsfunksjoner, noe som ofte kan skyldes dysautonomi (autonom dysfunksjon).

Fortsett å lese Hjernestammen (reptilhjernen) →

Oppdatert 26.07.2022.

Det limbiske system ligger sentralt i hjernen og styrer kroppens organer via det autonome nervesystem og via hormonutskillelse.

Det limbiske systemet er senter for følelser, atferd, læring, langtidshukommelse og annet. Har du blitt stukket av en veps en gang, husker systemet det og setter automatisk i gang en viss grad av fryktfølelse neste gang du får en veps nær deg. Fortsett å lese Det limbiske system (følelser) →

Oppdatert 16.07.2022.

Blodtrykket har vi kanskje en viss peiling på hva er. Men hva med pulstrykket? Det er viktig å forstå forskjellen.

Det er voksende anerkjennelse av hvor viktig pulstrykket er som risikovarsler og sykdomssymptom.

Mange ME-rammede har ortostatisk intoleranse (OI), noe som ofte virker inn på blodtrykk og pulstrykk. Fortsett å lese Pulstrykk og blodtrykk →

Oppdatert 15.07.2022.

Hver av kroppens celler får energi fra ATP som dannes ved forbrenning av mat og energireserver (fett og karbohydrater).

Fett og karbohydrater (f.eks. glukose / druesukker) føres av blodet ut til cellene blir omdannet til ATP av en såkalt mitokondrie som finnes inni hver celle. ATP kan derfor kalles cellenes energilager eller energikilde.

Kroppens evne til å danne ATP er kjempeviktig fordi det avgjør kroppens fysiske kapasitet.

Det kan se ut til at ME-pasienter har problemer med denne prosessen. Fortsett å lese Kroppens energiomsetning (ATP, aerob, anaerob) →

Oppdatert 16.07.2022.

Oksygen pustes inn i lungene og transporteres med blodet fram til cellene. Mange ulike faktorer kan påvirke denne prosessen.

Det ser ut til at ME-syke kan ha ulike problemer knyttet til cellenes tilgang til oksygen. Fortsett å lese Hvordan får cellene nok oksygen? →

Oppdatert 14.07.2022.

Et nettverk av blodårer bringer oksygen til cellene og fjerner CO2. Hvor godt dette fungerer, kan være viktig ved ME.

I tillegg til oksygen-forsyning og CO2-fjerning brukes blodet blant annet til å frakte næringsstoffer, hormoner, avfallsstoffer og annet til og fra kroppens celler.

Blodårer kalles også for blodkar, derav betegnelsen hjerte- og karsykdommer. Fortsett å lese Kroppens blodårer →

Oppdatert 12.07.2022.

Hyperventilering, også kalt hyperventilasjon, er et begrep man snubler over når man leser eller hører om pusting. Hva er det egentlig?

Det er dessuten et ganske viktig begrep i forbindelse med ME, ser det ut til.

Folk flest tenker nok at hyperventilasjon er at man puster fort uten at det er nødvendig å puste fort. Men noen sier at pustingen også må være dyp, altså både rask og dyp, for at det kan kalles hyperventilering. Andre mener at pustingen må være rask og grunn.

Medisinskfaglig er hyperventilasjon at det pustes på en måte som gjør at det blir for lite CO2 (karbondioksyd) i blodet. Fortsett å lese Hva er hyperventilasjon og hypoventilasjon? →