Oppdatert 12.07.2022.

Hyperventilering, også kalt hyperventilasjon, er et begrep man snubler over når man leser eller hører om pusting. Hva er det egentlig?

Det er dessuten et ganske viktig begrep i forbindelse med ME, ser det ut til.

Folk flest tenker nok at hyperventilasjon er at man puster fort uten at det er nødvendig å puste fort. Men noen sier at pustingen også må være dyp, altså både rask og dyp, for at det kan kalles hyperventilering. Andre mener at pustingen må være rask og grunn.

Medisinskfaglig er hyperventilasjon at det pustes på en måte som gjør at det blir for lite CO2 (karbondioksyd) i blodet.

Å puse raskt og dypt mens man er inaktiv, vil som oftest være hyperventilering. Det blir for god pusting i forhold til kroppens behov. Det ser ut til å være forholdsvis vanlig for ME-pasienter å hyperventilere i en eller annen grad.

Det motsatte, å puste sakte og grunt, vil typisk være hypoventilasjon (for dårlig pusting).

OBS

Dette notatet er kun ment som info som forhåpentligvis kan kaste litt lys over dette emnet for folk flest. Det er skrevet av en person UTEN medisinsk utdanning.

CO2 er viktig for kroppen

Kroppens viktigste signal for å regulere pustemønsteret, er mengden CO2 i blodet. Mengden oksygen (O2) spiller merkelig nok en mindre rolle.

Hvorfor CO2 og ikke oksygen? Fordi blodets innhold av CO2 er avgjørende for blodets pH-verdi som igjen er avgjørende for en rekke kjemiske funksjoner i kroppen.

Når det blir for lite CO2 (karbondioksyd) i blodet, blir blodets pH-verdi for høy, noe som medfører alkalose (alkalisk blod). Og alkalose kan gi en mengde forvirrende symptomer fordi mange kroppslige funksjoner kommer ut av lage. Derfor er det superviktig at pH-verdien i blodet er temmelig stabil (pH = ca 7,4). Blir avviket altfor stort, dør man.

Ved stor fysiske anstrengelser, f.eks. løping oppoverbakke, trenger kroppen veldig mye oksygen, og musklene lager veldig mye CO2 som må fraktes bort med blodet og pustes ut. Da trenger man å puste svært fort og svært dypt.

Men når man er inaktiv, trenger kroppen veldig lite oksygen, og den produserer veldig lite CO2. Da er det helt unødvendig, faktisk helt feil, å puste fort og dypt.

For å fastslå om hyperventilering skjer eller ikke, er det altså ikke nok å bare se på pustemønsteret. Man må måle CO2-innholdet i blodet i arteriene (årene som fører oksygenrikt blod ut til kroppens celler). Det kalles å måle PaCO2, altså måle CO2-gassens partialtrykk i arterieblodet. Resultatet oppgis i kPa (kiloPascal) eller mm Hg (millimeter kvikksølv).

• PaCO2 under 5 kPa (37 mm Hg) = hyperventilering (for god pusting), og fører til hypokapni og alkalose.
• PaCO2 over 6 kPa (45 mm Hg) = hypoventilering (for dårlig pusting), og fører til hyperkapni og acidose.

Lungene

Lungene til en voksen mann rommer ca 3 liter (= 3.000 ml).

Når en inaktiv mann puster ut, det ut bare en liten del (ca 500 ml) av lunge-luften som blåses ut. Det er derfor igjen en god del CO2 i lungene etter at han har pustet ut. Det er også litt CO2-rik luft i luftrøret etter utpustingen.

Når han puster inn, drar han inn den CO2-rike luften som er i luftrøret, i tillegg til den oksygenrike luften utenfra.

Typisk får han bare ca 350 ml oksygenrik luft inn i lungene på en inn-pust når han er inaktiv. Det er fordi det er ca 150 ml CO2-rik luft i luftrøret, og denne blir med på inn-pusten. De 500 ml som ankommer lungene = 150 ml fra luftrøret + 350 ml fra utsiden.

Det er vanlig å puste ca 12 ganger i minuttet når man er inaktiv. Da blir det ca 4.200 ml oksygenrik luft inn i mannens lunger per minutt.

Dersom han puster dobbelt så fort (24 ganger per minutt) men fremdeles puster like mye i hver pust, blir det dobbelt så mye (ca 8.400 ml) oksygenrik luft inn i lungene per minutt. Det er mye mer enn nødvendig.

Dersom han puster dobbelt så sakte (6 ganger per minutt) men fremdeles puster like mye i hver pust, blir det bare halvparten så mye (ca 2.100 ml) oksygenrik luft inn i lungene per minutt. Det kanskje i snaueste laget for kroppen, selv om han er veldig passiv (f.eks. hviler seg i godstolen).

Dersom han puster like fort som før (12 ganger i minuttet), men puster dobbelt så dypt (1.000 ml) i hver pust, blir det ca 10.200 ml oksygenrik luft inn i lungene per minutt (1.000 ml – 150 ml x 12). Det er mye mer enn nødvendig.

Dersom han puster like fort som før (12 ganger i minuttet), men puster dobbelt så grunt (250 ml) i hver pust, blir det bare ca 1.200 ml oksygenrik luft inn i lungene per minutt (250 ml – 150 ml x 12). Det ganske sikkert for lite for kroppen, selv om mannen er veldig passiv (f.eks. hviler seg i godstolen).

Selv om pustemønsteret kan indikere om det pustes for mye eller for lite oksygenrik luft inn i lungene per minutt, er det fremdeles bare en indikasjon. Den eneste sikre måten å finne ut om det pustes for mye eller for lite, er å måle blodets CO2-innhold.

Gass-utvekslingen i lungene

Det oksygen-fattige, men CO2-rike, blodet som kroppen returnerer til lungene (vene-blodet), inneholder ca 5 kPa (ca 37 mm Hg) oksygen og ca 6 kPa (ca 45 mm Hg) CO2.

Mår man har pustet inn, er det ca 14 kPa (ca 105 mm Hg) oksygen i lungene. Og ca 5 kPa (ca 37 mm Hg) CO2.

Dette diffunderer (overføres) til det oksygen-fattige vene-blodet som har ankommet lungene, slik at arterie-blodet som sendes fra lungene og ut i kroppen vil ha ca 13 kPa (ca 98 mm Hg) oksygen og ca 5 kPa (ca 37 mm Hg) CO2.

Ute i kroppens vev avleverer blodet oksygen og opptar CO2. Når blodet har gjort denne jobben og kommer tilbake til lungene, er det oksygen-fattig og CO2-rikt (ca 5 kPa oksygen og ca 6 kPa CO2), og syklusen starter på nytt.

Hyperventilering

Det normale er at mengden CO2 i arterie-blodet skal være 5 kPa (ca 37 mm Hg), og det er det vanligvis når lungene mottar ca 5 liter (5.000 ml) oksygenrik luft pr minutt når man er inaktiv.

For å få en indikasjon på om pustemønsteret ved hvile er hyperventilasjon (for mye pusting) eller hypoventilasjon (for lite pusting), kan følgende formler brukes:

For å finne ut hvor mye oksygenrik luft lungene får i hver pust (altså finne VA):
V_A = V_T – V_D
V_T: mengden som pustes inn
V_D: mengden som blir liggende i luftrøret
Eksempel: V_A = 500 ml – 150 ml = 350 ml

For å finne hvor mye oksygenrik luft lungene får i løpet av ett minutt, altså finne V̇_A (legg merke til prikken over V, den markerer at det er en luftstrøm, altså volum per tidsenhet, f.eks. ml per minutt):
V̇_A = V_A x f
f: antall pust pr minutt
Eksempel: V̇_A = 350 ml x 12 = 4.200 ml per minutt (4,2 liter per minutt)

Men for å få et sikkert svar (i stedet for en indikasjon) må man måle mengden CO2 i arterieblodet.

• PaCO2 under 5 kPa (37 mm Hg) = hyperventilering (for god pusting), og fører til hypokapni og alkalose.
• PaCO2 over 6 kPa (45 mm Hg) = hypoventilering (for dårlig pusting), og fører til hyperkapni og acidose.

Kunnskapskilder

• Hyperventilation and Hypoventilation, artikkel fra Natalie’s Casebook (læringsressurs for legestudenter og ferske leger) (på engelsk):
  https://www.nataliescasebook.com/tag/hyperventilation-and-hypoventilation/
• Lungeventilasjon, artikkel i Store medisinske leksikon (på norsk):
  https://sml.snl.no/lungeventilasjon