Oppdatert 21.07.2022.

En samling symptomer indikerer en bestemt sykdom. Men ofte vil symptombildet kunne være forårsaket av mer enn bare én sykdom.

En diagnose er navnet på sykdommen man har. Vanligvis trengs det flere «beviser» enn bare symptomene, for at man har en bestemt sykdom. Det trengs alltid prøveresultater, f.eks. fra blodprøver. Men noen ganger består «bevisene» nesten bare av en samling symptomer som er typisk for sykdommen.

OBS

Dette notatet er kun ment som info som forhåpentligvis kan kaste litt lys over dette emnet for folk flest. Det er skrevet av en person UTEN medisinsk utdanning.

Symptom, tegn eller biomarkør?

Selv om folk flest tenker på et symptom som et synlig tegn forårsaket av en sykdom, er det innen medisinen egentlig forskjell på symptom og tegn.

Et symptom er strengt tatt pasientens subjektive opplevelse. Et tegn er den objektive fremtoningen som andre kan se. Smerte er et symptom fordi kun pasienten merker at det er der. Et utslett er et tegn fordi også andre enn pasienten kan se at det er der.

Folk flest vil nok omtaler begge deler som symptom, altså et resultat forårsaket av en sykdom.

Kanskje vi burde bruke begrepet biomarkør i stedet for tegn, selv om det medisinsk sett ikke er helt korrekt? Men selv biomarkør (f.eks. protein i urinen) er for folk flest et symptom som kommer av en feil-tilstand / sykdom i kroppen.

Det enkleste og lettest forståelig er kanskje å bruke uttrykkene subjektivt symptom og objektivt symptom, og la biomarkør inngå i begrepet objektivt symptom.

Syndrom eller sykdom?

Mange sykdommer er veldig vanskelige å fastslå med sikkerhet. Man har en gruppe symptomer og sykdomstegn som tilsammen har vist seg å være karakteristisk for en sykdom. Men man mangler målbare objektive kroppslige parametere, såkalte biomarkører , som er karakteristisk for sykdommen. Avhengig av symptombildet kan det da bli et stort puslespill å komme fram til medisinskfaglig korrekt diagnose. ME er i stor grad i denne kategorien.

Dersom symptomsamlingen ikke kan knyttes entydig til en sykdom kalles det ofte for et syndrom. Men ordet syndrom brukes også ofte i betydningen sykdom, så her er det ikke alltid så lett å bli klok.

Når det gjelder ME/CFS, er det mange som mener at ME er en sykdom, mens CFS (kronisk utmattelsessyndrom) er et syndrom.

Årsak fører til virkning?

Tanken om årsak og virkning er veldig forenklet hos de fleste av oss.

Kroppens virkemåte er veldig avansert og sammensatt. Det er sjelden at én ting direkte forårsaker bare én annen ting. I virkeligheten vil én ting gjerne forårsake flere andre ting som igjen forårsaker flere andre ting, altså flere kjeder av årsak og virkning.

Som om dette ikke er nok, vil det nesten alltid være sånn at noen av virkningene virker tilbake på en eller flere av årsakene. Og da begynner det virkelig å bli vrient å få oversikt.

Sikker diagnose eller sannsynlig diagnose?

En diagnose kan veldig sjelden stilles på gunnlag av bare symptomer som pasienten selv har lagt merke til. Det må nesten tas alltid ulike prøver (f.eks. blodprøve) som må analyseres. Som oftest er det en lege som avgjør diagnosen.

Men det er ofte vankelig å konkludere. Da må legen vurdere hvilke andre sykdommer som kan gi samme symptomer og prøveresultater, og til sist ende opp med korrekt diagnose. Denne prosessen kalles differensialdiagnostikk.

I en del tilfeller kan legen utelukke andre sykdommer, men likevel ikke fastslå med sikkerhet hvilken sykdom du har. Da hender det ofte at man havner i en såkalt sekkediagnose (som ME nok til tider har vært), altså en diagnose som rommer flere ulike sykdommer fordi legen har klart å stille en annen diagnose.

En studie viser at en del leger er uforsvarlig raske til å utelukke andre sykdommer. De kan altså ikke ha gjort god nok jobb med å sjekke hvilke andre diagnoser som kanskje er den riktige. Da øker sjansen for å få feil diagnose. Jeg kjenner en person som hadde ME-diagnose i flere år før det ble klart at hun hadde den sjeldne sykdommen binyrebarksvikt (Addisons sykdom / Morbus Addison).

Hvis alt peker i retning av at du har en bestemt sykdom, men det er umulig å fastslå årsak, lander man gjerne på idiopatisk ditten og datten, f.eks idiopatisk pulmonal fibrose.